-
1 solicit
sə'lisit(to ask (for): People working for charities are permitted to solicit (money from) the public.) samle inn (for et veldedig formål)verb \/səˈlɪsɪt\/1) be (inntrengende) om, anmode om, utbe seg, henstille om, påkalle, kreve, tigge2) ( jus) antaste, oppfordre til utukt3) forlede, lokke4) tilby seksuelle tjenester mot betaling, trekke på gaten5) ( om jurist) ha med å gjøre, ta seg av (en sak)6) virke som juridisk rådgiversolicit a favour from\/of someone be noen om en tjenestesolicit attention påkalle seg oppmerksomhetsolicit someone for something henvende seg til noen for noesolicit someone's custom forsøke å få noen til kunde, (forsøke å) verve noen som kundesolicit someone to do something overtale noen til å gjøre noe, oppfordre noen til å gjøre noesolicit votes (forsøke å) verve stemmer -
2 ønske
desire, request, want, wish* * *I. (et -r) wish,( stærkere, F) desire;[ de bedste ønsker] best wishes;[ jeg har ikke noget højere ønske end at, det er mit højeste ønske at] there is nothing I wish for more than that;[ med præp:][ efter ønske](dvs efter behag) as desired,(i opskrift etc) to taste ( fx add sugar to taste),( tilfredsstillende) to your (, his etc) liking, satisfactory;( også) answer one's wishes;[ et ønske om noget] a wish for something;[ et ønske om at gøre noget] a wish to do something;II. vb( en noget) wish ( fx wish somebody a merry Christmas);( selv ønske; også om uopnåeligt ønske) wish ( fx close your eyes and wish; I wished I had never met him);( gerne ville, ville have) want,( svagere) would like ( fx I want (, would like) my breakfast (served) now),F wish ( fx do you wish breakfast served in your room, sir?);( stærkere, F) desire ( fx all I desire is peace and quiet; give them what they desire);[ De ønsker?](merk: til kunde) what can I do for you? can I help you?F what can I show you madam (, sir)?(se også ønsket);[ jeg ønsker at] I want to,( høfligere) I would like to ( fx see Mr Brown),F I wish to ( fx be alone);[ ønske noget brændende] want something desperately,F fervently wish something, crave for something;[ hvad ønsker De?] what do you want?(se også ovf: De ønsker);[ som De ønsker] as you like (el. please);[ ønske til lykke], se lykønske;[ jeg ville ønske vi var hjemme] I wish we were at home;[ med sig:][ ønske sig noget] wish for something ( fx I have everything one can wish for); want something ( fx what do you want for you birthday?);[ hvad ønsker du dig i fødselsdagsgave?] what do you want (el. would you like) for a birthday present?[ ønske sig død] wish one was (, F: were) dead;[ ønske sig langt bort] wish oneself far away. -
3 faktura
substantiv1. faktura, specificeret opgørelse der udstedes til kunde i forbindelse med levering af varer/tjenesteydelserSammensatte udtryk:bluffaktura; försäljningsfaktura; leverantör(s)faktura; luftfaktura
falsk faktura; salgsfaktura; leverandörfaktura; falsk faktura -
4 fakturera
verbum1. fakturere, udfærdige en faktura på solgte varer/tjenesteydelser til kunde -
5 serve
sə:v 1. verb1) (to work for a person etc eg as a servant: He served his master for forty years.) tjene2) (to distribute food etc or supply goods: She served the soup to the guests; Which shop assistant served you (with these goods)?) servere; ekspedere; betjene3) (to be suitable for a purpose: This upturned bucket will serve as a seat.) tjene, gjøre tjeneste som4) (to perform duties, eg as a member of the armed forces: He served (his country) as a soldier for twenty years; I served on the committee for five years.) avtjene; sitte i, være medlem av5) (to undergo (a prison sentence): He served (a sentence of) six years for armed robbery.) sone, sitte inne6) (in tennis and similar games, to start the play by throwing up the ball etc and hitting it: He served the ball into the net; Is it your turn to serve?) serve2. noun(act of serving (a ball).) serve, utspill, første slag- server- serving
- it serves you right
- serve an apprenticeship
- serve out
- serve upgjørIsubst. \/sɜːv\/( sport) serve, utspill (første slag eller kast)• whose serve is it?IIverb \/sɜːv\/1) tjene, arbeide hos, arbeide for, være tjener hos, tjenestegjøre, virke2) stå til tjeneste, hjelpe• can I serve you in any way?3) servere, sette frem, ta inn, sette på bordetmiddagen er servert; det er servert• do you mind if I serve myself first?4) ekspedere, være ekspeditør (i butikk)• are you being served, Sir?får du? \/ blir du ekspedert?5) betjene, stå til disposisjon for6) forsyne, utstyre, supplere, dele ut7) duge, gjøre nytten, holde, strekke til, være god nok, være til hjelp, være til nytte, fungere, være egnet som, tjene tilden er ikke så god, men den holder for meg8) ( jus) forkynne, meddele9) (jus, om straff) sone, avtjene10) behandle• could you serve the ball, please?kan du være så snill å serve\/spille ut ballen?13) ( militærvesen) gjøre krigstjeneste, tjenestegjøre under krigenhan gjorde krigstjeneste i hæren, han tjenestegjorde i hæren under krigen14) ( militærvesen) avtjene verneplikt, gjøre militærtjeneste, være på moen (hverdagslig)16) være\/bli gunstig\/fordelaktigvinden ble\/var gunstigas occasion serves når anledningen byr seg, når det er anledning til detfirst come, first served den som kommer først til mølla, får først maltit serves you right! det har du godt av!, det er til pass for deg!it will serve det duger, det får holdeserve a gun ( militærvesen) betjene en kanonserve a rope ( sjøfart) kle tauverk, omvikle, omfletteserve at table servereserve on være medlem av, sitte iserve one's sentence sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve one's time tjene sin tid ut, fullføre sitt ansettelsesforhold sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve out dele ut, porsjonere ut, utlevereserve out one's time sone sin straff, sitte inneserve round servere, by frem, sette på bordet, sette fremserve somebody out straffe noen, gi noe inn, behandle noen som de fortjener, gi igjen med samme myntserve somebody's needs dekke noens behovserve somebody's purpose\/turn tjene (til) noens formål\/hensiktserve somebody with a writ\/summons eller serve a writ\/summons on somebody ( jus) forkynne\/kunngjøre en stevning for noenserve time sone straff, sitte inne, sitte i fengselserve up servere, by frem, sette på bordet, sette frem ( overført) servere, diske opp med, komme medanrette matenserve up from the ranks arbeide seg opp i gradene, jobbe seg oppserve with forsyne med -
6 wait
weit 1. verb1) ((with for) to remain or stay (in the same place or without doing anything): Wait (for) two minutes (here) while I go inside; I'm waiting for John (to arrive).) vente2) ((with for) to expect: I was just waiting for that pile of dishes to fall!) vente på3) ((with on) to serve dishes, drinks etc (at table): This servant will wait on your guests; He waits at table.) servere, varte opp2. noun(an act of waiting; a delay: There was a long wait before they could get on the train.) ventetid, venting- waiter- waiting-list
- waiting-roomforvente--------venteIsubst. \/weɪt\/1) venting, ventetid2) ( teater) pausein wait (for) i bakhold (for), på lur (etter)wait for venting påwaits julemusikanter (som går fra hus til hus) ( gammeldags) gatemusikanterIIverb \/weɪt\/1) vente, avvente• I can't wait!2) bli igjen, ligge, utsette3) servere, varte opp• are you accustomed to waiting?4) vente med (et måltid til en kommer)5) ( samferdsel) (korttids)parkereeverything comes to those who wait den venter ikke forgjeves som venter på noe godtkeep someone waiting la noen ventemake someone wait la noen ventetime and tide wait for no man tiden går sin gang, grip sjansen mens du har denwait about ( hverdagslig) stå og vente, stå og hengewait a minute! vent litt!, vent nå litt!wait and see vente og se, se tiden anwait at table varte opp ved bordet, serverewait behind bli igjenwait for vente på, avvente, lure påwait for it! hold deg fast! nå skal du høre!wait in ( hverdagslig) sitte inne og vente, sitte hjemme og vente( gammeldags) avlegge visitt hos, gjøre tjeneste hos ( gammeldags) eskortere, følge ( litterært) være forbundet med, ledsage ( bibelsk) bie på, forvente ( gammeldags) lure på, ligge i bakhold for ( hverdagslig) vente på• we haven't left yet, we're still waiting on Momvi har ikke reist ennå, vi venter fortsatt på mammawait out something (amer.) vente på at noe skal sluttewait to vente for åvente på åwait up bli oppe, sitte oppewait up for somebody sitte\/bli oppe og vente på noen (amer., hverdagslig) vente på at noen skal ta en igjenwait upon events se tiden anyou wait! eller just (you) wait! ( trussel) bare vent! -
7 free
fri: 1. adjective1) (allowed to move where one wants; not shut in, tied, fastened etc: The prison door opened, and he was a free man.) fri2) (not forced or persuaded to act, think, speak etc in a particular way: free speech; You are free to think what you like.) fri, utvungen3) ((with with) generous: He is always free with his money/advice.) raus, gavmild4) (frank, open and ready to speak: a free manner.) fri, åpen, likefram5) (costing nothing: a free gift.) gratis, fri-6) (not working or having another appointment; not busy: I shall be free at five o'clock.) ledig, fri7) (not occupied, not in use: Is this table free?) ledig8) ((with of or from) without or no longer having (especially something or someone unpleasant etc): She is free from pain now; free of charge.) fri for, med fri/gratis adgang til2. verb1) (to make or set (someone) free: He freed all the prisoners.) befri, slippe løs/ut2) ((with from or of) to rid or relieve (someone) of something: She was able to free herself from her debts by working at an additional job.) frigjøre (seg)•- freedom- freely
- free-for-all
- freehand
- freehold
- freelance 3. verb(to work in this way: He is freelancing now.) frilanse- Freepost- free skating
- free speech
- free trade
- freeway
- freewheel
- free will
- a free hand
- set freefri--------frigjøre--------gratis--------ledig--------utvungenIverb \/friː\/befri, frigi, frigjøre, sette fri, slippe løsfree someone from\/of something befri noen fra noeIIadj. \/friː\/1) fri, uavhengig, selvstendig2) fri3) fri, ubundet, ledig4) fri, på frifot, ikke fengslet5) uinnskrenket, ubegrenset, uhindret6) ( om fritid) fri7) tilgjengelig, åpen, tillatt8) befridd, fri(tatt)9) privilegert, med borgerrettigheter10) fri fra (handels)restriksjoner, skattefri, tollfri11) kostnadsfri, gratis, omkostningsfri12) fri, ledig, utvungen13) fri, åpenhjertig, likefrem14) freidig, uforskammet, frekk, uanstendig, dristig15) frigjort, fordomsfri16) rundhåndet, sjenerøs17) rikeligbe free to stå fritt til åfor free ( hverdagslig) kostnadsfri, gratisfree alongside (ship) (handel, forkortet f.a.s.) fritt til skipssidenfree alongside quay se ➢ quay, 1free and easy utvunget, naturlig tøylesløs usjenert lett på tråden, løsaktig som lar humla suse (som substantiv: fest) uformell sammenkomstfree as air se ➢ air, 1free association fri assosieringfree fall fritt fallfree fight alminnelig slagsmålfree from utenfree from alongside (handel, forkortet f.f.a.)fritt fra skipssidenfree gift fri gave (for å overtale en kunde til å handle)free labour frie arbeidere (ikke slaver)uorganisert arbeidskraft, uorganiserte arbeiderefree library offentlig bibliotekfree list friliste, liste over personer med fribillettfree of all average (handel, forkortet f.a.a.)fri for alt ansvar ved havarifree of charge kostnadsfrifree of general average (handel, hverdagslig forkortet f.g.a.) fri for ansvar ved felleshavarifree on board (handel, forkortet f.o.b.) fritt om bordfree speech ytringsfrihet, talefrihetfree union samvittighetsekteskapgive somebody a free hand se ➢ hand, 1have a free hand se ➢ hand, 1leave somebody free to se ➢ leave, 2make free with somebody ( overført) ta seg friheter med noenmake free with something behandle noe som om man eier detset free slippe fri, løslateIIIadv. \/friː\/( i ulike betydninger) fritt, gratis -
8 KUNNA
* * *(kann, kunna, kunnat), v.1) to know, understand (þú kannt margt þat er eigi kunnu aðrir menn);2) to know (by memory);ljóð ek þau kann, er kannat þjóðans kona, I know songs, such as no king’s daughter knows;3) to know a person;unni honum hverr maðr, er hann (acc.) kunni, every man that knew him loved him;4) spec. phrases;kunna hóf at um e-t, kunna hóf sitt, to know the proper mean, to behave with moderation;uxarnir kunnu þó heim, the oxen found their way home;kunna enga mannraun to have no experience of men;kunna e-m þökk, aufusu, to be thankful, obliged to one;5) kunna sik, to know oneself (sá er svinnr, er sik kann); to behave well (G. kveðst mundu meiða hann, ef hann kynni sik eigi);6) kunna sér e-t, to understand, have clear knowledge of (something as concerning oneself or touching one’s own interest);kunna sér margt, to be skilled in many things;kunna fyrir sér = kunna sér; also ellipt. know how to conduct oneself;7) with dat. to know;ek kan skapi Gunnhildar, I know Gunhild’s temper;8) kunna e-n e-s or um e-t, to blame a person for a thing (eigi hugða ek, at hann mætti mik þessa kunna);eigi er hann um þat at kunna, he is not to be blamed for it;Eyjúlfr lézt því nafni mundu vel kunna, E. said he should be well pleased with that name;10) to be able, with infin.;þú skalt eigi kunna frá tíðindum at segja, thou shalt not escape to tell the tale;11) to chance, happen;hvar sem þik kann at at bera, wheresoever thou may happen to arrive.* * *pres. (in pret. form) kann, kannt (kanntú), kann; pl. kunnum, kunnut, kunnu (mod. kunnum, kunnit, kunna); pret. kunni; subj. kynni; imperat. kunn; part. neut. kunnat; the pres. infin. kunnu for kunna is obsolete, whereas a pret. infin. kunnu, potuisse, occurs, Ísldr. 9: with neg. suff. kann-at, Hm. 147; kann-k-a ek, I know not, Skálda (Thorodd) 167, Hallfred; see Gramm. p. xxiii: [Ulf. kunnan = γιγνώσκειν, εἰδέναι; A. S. and Hel. cunnan; O. H. G. kunnan; in these old languages, the two senses of knowing how to do and being able to do are expressed by the same form, and this remains in Dan. kunde, Swed. kunna: in others, a distinction is made: Old Engl. and Scot. ken, know and can; Germ. kennen and können.]A. To know, understand, of art, skill, knowledge, with acc.; hann þóttisk rísta henni manrúnar, en hann kunni þat eigi, Eg. 587; hann kunni margar tungur, Fms. xi. 326; þú kannt mart þat er eigi kunnu aðrir menn, v. 236; k. seið, Vsp. 25; Hann ræddi, ef hann kynni nafn Guðs it hæsta—Kann ek nökkurt nafn Guðs,—Þykkja mér slíkt eigi prestar er eigi kunna it hæsta nafn Guds—Kanntú nafnit?—Ek veit þann mann er kunna mun, … Nefn þú þá ef þú kannt! … Guð veit at ek vilda gjarna kunna, Bs. i. 421; engi skal sá vera hér með oss er eigi kunni nökkurs-konar list eðr kunnandi, Edda 31; ekki kann ek í skáldskap, Fms. vii. 60; kannt þú nakkvat í lögum?—Kunna þótta ek norðr þar, Nj. 33; at þetta væri at vísu lög þótt fáir kynni, 237; ek kann lítt til laga, 31: of sports, kunna á skíðum, Fms. i. 9; k. við skíð ok boga, Ó. H. 71; k. við buklara, Sturl. ii. 44; kunna á bók, to know by book, know how to read, Mar.2. to know by memory; kunna menn enn kvæði þeirra, Hkr. (pref.); hví kveðr þú flokka eina, kanntú ok engar drápur?—Eigi kann ek drápurnar færi en flokkana, Fms. vi. 391; ljóð ek þau kann, er kannat þjóðans son, Hm. 147 sqq.; þat kann ek it áttjánda, er ek æva kennig, 164; en Konr ungr kunni rúnar, Rm. 40, 42; kunna betr, id., Vkv. 26; kunna utan-bókar, to know without book, know by heart; hón kunni þær allar (Spurningar) vel, nema Sjötta kapitulann, … Sigríðr kunni allar Úlfars-rímur, Piltr og Stúlka 23.3. to know a person, a face; synir Heli vóru úsiðugir ok kunnu eigi Guð Dróttinn, Stj. 429; ek kann þann mann, 460; ok unni honum hverr maðr er hann (acc.) kunni, every man that knew him loved him, Hkr. i. 121; kann kvaðsk eigi k. þá ok eigi hirða hverir vóru, Barl. 36; þik kann ek fullgerva, I know thee well enough, Ls. 30; góða menn þá er ek görva kunna, Hbl. 7; kunna ek báða Brodd ok Hörvi, Hdl. 24; hverr er kunni (mik), Helr. 7; hvars menn eðli okkart k., 3: to know, of the character, hann kvað þá k. sik úgörla, er þeir veittu honum átölur, því at ek hefi dregit yðr undan dauða, segir hann, Ld. 282; ek kann hvárn-tveggja ykkarn konungs, Fms. vi. 100.4. spec. phrases; kunna góða stilling á e-u, hversu góða stilling hann kunni á herstjórninni, how skilful he was in military things, Fms. i. 98; k. hóf at um e-t, to know one’s measure in respect of a thing, to behave with moderation, Finnb. 356; Þorvaldr kvað hana ekki hóf at kunna, Ld. 134; allt kann sá er hófit kann, Gísl. 27; ef Griss kynni hóf sitt, Sd. 139; Klaufi, Klaufi, kunn þú hóf þitt? id.; kunna sér margt, to be skilled in many things; hón var væn kona, ok kunni sér allt vel, Dropl. 7, 35; hann kunni enga leið, he knew no road, Eg. 149; þeir munu eigi k. leiðina, Fs. 105: absol., uxarnir kunnu þó heim, found their way home, Dropl. 8; k. skyn e-s, to know all about …; hann kunni allra skyn í borginni, Fms. vi. 410; Ása ok Álfa ek kann allra skil, Hm. 160; k. önga mannraun, to have no experience of men, Fms. vi. 53; ek kann skap þitt at því, at …, Sturl. i. 30.II. metaph. usages; kunna e-m þökk, to be thankful, obliged to one, Fms. xi. 29, 32; at hann kynni þess mikla þökk ok aufusu, Eg. 521; veizla er yðr búin, kann ek yðr mikla þökk at þér þiggit, Fms. vi. 277; k. e-m úþökk fyrir e-t, v. 14; k. sér þörf til e-s, to feel the want of a thing; ef bóndi kann þess þörf, if he knows the need of it, Grág. i. 152; at hann leggi fram vöruna svá sem þú kannt þér þörf til, Ld. 70.2. kunna sik, to know oneself; sá er svinnr er sik kann, he is a wise man who knows himself, a saying, Hrafn. 10: to behave, Grímr kveðsk mundu meiða hann ef hann kynni sik eigi, Eg. 189; ok vita ef þeir kunni sik þá görr meir, Stj. 264; k. sik ílla, to be naughty, Bjarn.3. kunna sér, kunna munda ek mér þat ( I should know how to do that) ef ek hefða víg vegit, Gísl. 143; gá þess, ok kunn þér (take heed, learn!) at varask annars vígkæni, Sks. 383; er Þorólfr svá viti borinn, at hann mundi k. sér ( have sense enough) at vera eigi fyrir liði yðru, Eg. 134; kunni hann sér þann hagnað at girnask ekki Svía-konungs veldi, Ó. H. 57; en kunnit yðr engi forráð eðr fyrirhyggju þegar er ér komit í nokkurn vanda, 67.III. denoting feeling, to feel angry or pleased; kunna e-n e-s, to be angry with a person for a thing; þá bað Þórir konung, at hann skyldi eigi fyrirkunna hann þess at hann hafði Egil með sér um vetrinn, Eg. ch. 48; eigi vil ek fyrirkunna þik þessa orða, þvíat þú veizt eigi hvat varask skal, Ó. H. 57; eigi hugða ek at hann mætti mik þessa k., þvíat eigi drap ek son hans, Hrafn. 16; kveðr þeir eigi sik einskis at k., Ísl. ii. 314; kunnit mik eigi þess er ek mun mæla, Fbr. 116; spurði hvers hón kynni arfa-sátuna, Nj. 194, v. l.2. with prep.; kunna e-n um e-t, id.; eigi er hann um þat at kunna, Fs. 38; eigi munu þér kunna mik um þetta, Fms. i. 175; ekki áttú hann um þat at kunna, vi. 223; ef hertogi vill þik nokkut um þetta kunna, xi. 323; hón kunni hana mjök um áleitni þá, er …, Bs. i. 340.IV. with dat. to know; þeir er menn kunnu eigi hér máli eða tungu við, Grág. i. 224; ef lögsögumaðr kann þar eigi mönnum fyrir í þá sveit, i. 10 B; kunni hann náliga manns máli, Fas. ii. 443; hann kann eigi lítilmensku várri, Bjarn. 54; kann þjóð kerski minni, Ó. H. (in a verse); ek kann skapi Gunnhildar, I know Gunhilda’s temper, Nj. 5; kann ek glensyrðum yðrum Gautanna, Fas. iii. 80; ek kann ráðum Gunnhildar en kappi Egils, Eg. 257; ek kann skapi Hrafnkels, at hann mun ekki göra oss, ef hann náir þér eigi, Hrafn. 27: eigi kanntú góðgirnd (dat.) föður várs, ef hann hefir honum eigi undan skotið, Fs. 38.2. to be pleased with a thing or not; munda ek kunna því, at vér hefðim manna-lát mikit, ef …, Eg. 585; Eyjúlfr lézk því nafni mundu vel kunna, E. said be should be well pleased with that name, Glúm. 328; verðr hváru-tveggju at kunna, one must take one or other of the two, Ó. H. 52; vit munum því ílla k. ef þú veitir okkr eigi þat er vit beiðum, Eb. 114; hann kunni því stórílla ok hljóp í brott, Hkr. i. 36; munu synir Njáls ílla k. víginu, Nj. 64; Njáll kunni ílla láti Gunnars, 117; Ingi konungr kunni þessu svá ílla at hann grét sem barn, Fms. vii. 273; andaðisk hann, Guðríðr kona hans kunni því lítt, Fb. i. 543; til þess at hón kunni því betr andláti mínu, id.; ílla munu þeir k. höggum er heiman hafa hlaupit frá kirnu-askinum, Fms. viii. 350.3. with prep.; kann ek ekki við því at yðr þykki sumt ofjarl en sumt ekki at manni, I do not care for what you call …, Fms. vi. 53; kannka ek mart við veifanar-orði manna, I take no notice of idle rumours, Hallfred; hence the mod. phrase, kunna við e-ð, to be pleased with; eg kann ekki við það, I do not like it; kunna vel, ílla við sik, to feel happy, unhappy in a place or condition; eg kann vel við mig þar, I like the place.B. To be able, Lat. posse, (in Engl., can, pret. could, has ceased to be used except in the finite moods), with infin.; the senses often run one into the other, but the use of the infinitive shews that the sense can is at least partly implied; þá mælti konungr, ertu skáldit?—Hann sagði, kann ek yrkja, I know I can make verses, Hkr. i. 288; hann kunni görr veðr at sjá en aðrir inenn, Eb. 150; þá hluti er þeir kunna honum til at segja, 112; freista hvat hann kynni segja honum, Hkr. i. 228: hón sagði hann eigi k. at þiggja sóma sinn, Fs. 131; hugsit um hvar þann mann kann fá, where that man can be had, Stj. 460; svá hygginn at hann kunni fyrir sökum ráða, Grág. ii. 75; hvárt kanntú mér höll smíða? 656 B. 8; þeir er mildlega kunnu stýra Guðs hjörð, Hom. 37; kanntú nökkut yrkja? Fms. vi. 361; kunna eigi at mæla, he could not speak, Ld. 30; mikil tíðendi kannþú (= kannt þú) at segja af himnum, Edda 12; þú skalt eigi kunna frá tíðindum at segja, thou shalt not be able to tell the tidings, shall not escape with life, Nj. 8; um þá hluti er ek kann görr at sjá en þér, Ld. 186; ekki kann biskup görr at sjá mann á velli en ek, Fms. ii. 173.II. to chance, happen; ef Björn faðir þeirra kann fyrr andask, if B. should happen to die first, Dipl. v. 3; hvar sem þik kann at bera, wheresoever thou may happen to arrive, Fms. iv. 176; ef nokkut kann þat til at bera á þinni æfi, Gísl. 25; ef hann kann lengr at dveljask í brottu, D. N. v. 43; ok hón kann af þessum heimi brott at fara, iii. 137.C. Recipr. to know one another; þeir kunnusk, Mork. 106.2. part. kunnandi, cunning, knowing, learned, with gen.; veit ek at þú ert margs kunnandi, 655 xix. 3; hón var margs kunnandi, Fs. 73; Gyða var marg-kunnandi á fyrnsku ok fróðleik, 131. -
9 trick
trik 1. noun1) (something which is done, said etc in order to cheat or deceive someone, and sometimes to frighten them or make them appear stupid: The message was just a trick to get her to leave the room.) knep, triks, kjeltringstrek2) (a clever or skilful action (to amuse etc): The magician performed some clever tricks.) tryllekunst, kunststykke2. adjective(intended to deceive or give a certain illusion: trick photography.) jukse-, lure-- trickery- trickster
- tricky
- trickily
- trickiness
- trick question
- do the trick
- play a trick / tricks on
- a trick of the trade
- trick or treat!bedra--------illusjon--------knep--------list--------lure--------spøk--------vitsIsubst. \/trɪk\/1) knep, list2) påfunn, puss, pek, (skøyer)strek, ablegøye(r)3) kunst(er), kunstgrep, kunststykke, trikk, triks, illusjon4) juks, bedrag, lureri5) (sær)egenhet, særhet, (u)vane6) ( kortspill) stikk7) ( sjøfart) tørn, vakten tørn ved roret \/ en rortørn8) (arbeids)skift9) (amer. hverdagslig) jente, skreppe, kjei10) (spesielt amer. slang) horekunde11) (spesielt amer. slang) innbrudd, tyveria dirty trick (et) sjofelt knep, (en) kjeltringstrek, (et) sjofelt pekdo the trick eller turn the tricks gjøre susen, gjøre utslaget, gjøre nyttenget the trick of something eller learn the trick of something få taket på noehow's tricks? ( hverdagslig) hvordan står det til?, hvordan går det?a knavish trick en kjeltringstrekknow a trick or two ikke være tapt bak en vogn, kunne mer enn sitt fadervårknow a trick worth two of something kunne\/vite noe som er verdt mer enn noea nasty trick et sjofelt peknever miss a trick ha øynene med seg, kunne alle knepthe oldest trick in the book forklaring: et knep som er så banalisert og ofte brukt at det ikke lurer noenpick up a trick from someone lære en kunst av noen, lære et knep av noenplay someone a trick eller play a trick on someone spille noen et pussplay tricks with holde på med, fingre med• who's been playing tricks with my tools?trick of vision synsbedragtrick or treat (amer. hverdagslig) forklaring: allehelgensskikk hvor barn truer folk med skøyerstreker hvis de ikke får litt godteritricks påfunn, unnskyldninger, utflukterthe tricks of the trade forretningsknep, knep som hører bransjen til hemmeligheten (med det hele)trick someone a trick holde leven med noenbe up to every trick kunne alle knep\/triksbe up to one's old tricks være på ferdebe up to some tricks ha noe fore, være ute med fantestrekerIIverb \/trɪk\/1) lure, narre2) jukse, snyte3) bruke list\/knep, trikse4) (slang, vulgært) knulletrick someone into doing something lure noen til å gjøre noetrick someone out of something snyte noen for noetrick with skøye med, leke med -
10 walk-in
Isubst. \/ˈwɔːkɪn\/1) forklaring: garderobe, kjølerom e.l. som er stor(t) nok til å gå inn i2) ( politikk) lett valgseier3) forklaring: person\/kunde som kommer (inn) uten avtaleIIadj. \/ˈwɔːkɪn\/1) stor nok til å gå inn i2) klar til innflytting3) med inngang direkte fra gaten4) med mulighet til å gå inn uten avtale -
11 attend
ə'tend1) (to go to or be present at: He attended the meeting; He will attend school till he is sixteen.) være til stede, gå på (skole osv.)2) ((with to) to listen or give attention to: Attend carefully to what the teacher is saying!) høre etter, være oppmerksom på3) (to deal with: I'll attend to that problem tomorrow.) ta seg av4) (to look after; to help or serve: Two doctors attended her all through her illness; The queen was attended by four ladies.) ta seg av, pleie; ledsage•- attendant
- in attendancebesøkeverb \/əˈtend\/1) besøke, delta (i), gå på, være til stede, møte frem2) verne, pleie, behandle (om helsepersonell)3) ( høytidelig) ledsage, følge4) være oppmerksom, lytte, følge med• Bill, you're not attending!Bill, du følger ikke med!5) (golf, også attend the flagstick)passe (flaggstangen)attend (up)on oppvarte, stå til rådighet, tjene (gammeldags) følge, være resultat avattend to passe på, være nøye med ta seg avlytte til, høre etter (handelsfag, om kunder e.l.) ekspedere, betjene• are you being attended to?attend with forbundet medbe attended by ( høytidelig) medføremay good luck attend you! ( høytidelig) måtte hell og lykke følge deg! -
12 prospect
1. 'prospekt noun1) (an outlook for the future; a view of what one may expect to happen: He didn't like the prospect of going abroad; a job with good prospects.) utsikt, mulighet2) (a view or scene: a fine prospect.) utsikt2. prə'spekt, ]( American) 'prospekt verb(to make a search (for gold etc): He is prospecting for gold.) lete etter gull, osv.- prospectusutsiktIsubst. \/ˈprɒspekt\/1) (vidstrakt) utsikt, utsyn, vy2) landskap, vidder3) ( overført) utsikt4) fremtidsperspektiv, forespeiling, mulighet5) ( gruvedrift) skjerp (sted hvor man er ute etter mineralforekomster), prospekteringsarbeid, prospekteringsprøve, malmprøve6) ( hverdagslig) eventuell kjøper, eventuell kunde, eventuell prenumerent, spekulant7) ( hverdagslig) kandidatbe in prospect være i sikte, ha utsikt til, kunne forventeshold out bright prospects to somebody forespeile noen en lysende fremtidhold out the prospects of something to somebody forespeile noen noeprospect for (eventuell) kandidat tilprospect of forespeiling omprospects fremtidsutsikter, muligheterprospects in life fremtidsutsikterIIverb \/prəˈspekt\/, \/ˈprɒspekt\/1) lete, søke, forske2) gjennomsøke, undersøke, lete gjennom3) ta et overblikk over, granske, utforskeprospect for lete etter prospektere etterprospect well være lovende, se lovende ut -
13 lura
verbumNelly mejlade att hon var sjuk och inte kunde komma, men oss lurade hon inte
N. sendte en mail om at hun var syg og ikke kunne komme, men det troede vi ikke på
2. få nogen til at gøre noget som er godt for en selv men dårligt for andre, snyde nogen/lokke nogen til noget3. stå på lur og lign. (hverdagssprog/slang)4. spekulere på noget (hverdagssprog/slang)Vi lurar på att lära oss att knyppla, vi har ärvt en knyppeldyna
Vi spekulerer på at lære os at kniple, vi har arvet et kniplebræt
5. sove, blunde (hverdagssprog/slang)M. blundede lidt
frånlurad; grundlurad; lättlurad
franarret; grundigt narret; let at snøre
Lura någon på pengar, lura av någon pengar
Franarre penge fra nogen, snyde nogen for penge
Få en lang næse, blive skuffet (snydt)
-
14 hålla sig
uregelmæssigt verbum1. holde sig til nogen som kan give styrke/trøst/beskyttelse, stole på, tage sin tilflugt til2. beherske sigVi måste hitta en toalett, jag kan inte hålla mig längre
Vi bliver nødt til at finde et toilet, jeg skal tisse3. holde sig, bevare sin friskhed og kvalitetSærlige udtryk: -
15 lura
verbumNelly mejlade att hon var sjuk och inte kunde komma, men oss lurade hon inte
N. sendte en mail om at hun var syg og ikke kunne komme, men det troede vi ikke på2. få nogen til at gøre noget som er godt for en selv men dårligt for andre, snyde nogen/lokke nogen til noget3. stå på lur og lign. (hverdagssprog/slang)4. spekulere på noget (hverdagssprog/slang)Vi lurar på att lära oss att knyppla, vi har ärvt en knyppeldyna
Vi spekulerer på at lære os at kniple, vi har arvet et kniplebræt5. sove, blunde (hverdagssprog/slang)M. blundede lidtSammensatte udtryk:frånlurad; grundlurad; lättlurad
franarret; grundigt narret; let at snøreSærlige udtryk:Lura någon på pengar, lura av någon pengar
Franarre penge fra nogen, snyde nogen for pengeFå en lang næse, blive skuffet (snydt) -
16 Chinese wall
Betegner det forhold, at der inden for samme finansielle institution etableres en effektiv afskærmning omkring følsomme oplysninger om en kunde, således at oplysningerne kun er tilgængelige, hvor det kan medvirke til at sikre kunden en god service. Derimod vil der ikke være adgang til oplysningerne for andre afdelinger, hvor oplysningerne kunne røbe kundens position. Det kunne medvirke til, at kunden fik en dårligere service (pris), end han ellers ville have fået. Ved på denne måde at indkapsle interessekonflikter kan institutionen betjene kunden på flere områder med ellers indbyrdes uforenelige interesser. -
17 förmå
verbum1. formå, magte, kunneByde på hvad huset formår, det bedste man har
-
18 kunna
uregelmæssigt verbum1. kunne, beherske nogetVad du kan!
Sikke du ka'!, Hvor er du dygtig!
Förr kunde jag tala lite grekiska, men nu har jag glömt allt
Før kunne jeg tale lidt græsk, men nu har jeg glemt alt
Sonen kan mycket om fildelning, fråga honom!
Sønnen ved meget om fildeling, spørg ham!
Kan du ge mig ett handtag?
Ku' du lige gi' mig en hånd?
4. må, få tilladelse til nogetKan jag (få) låna telefonen?
Må jeg (ha' lov til at) låne telefonen?
5. sige at nogen/noget er på en særlig mådeHon kan vara sjuk!
Hun kan være syg, hun er måske syg!
-
19 rulla
I substantivII verbumLeve stærkt, solde, feste
1. (få til at) rulle, trille, dreje2. forme til bold/rulle3. foregå uden afbrydelse og lign. (hverdagssprog/slang)Feste, solde
-
20 tyst
adjektiv1. tavs, stille, fåmælt (mest om personer)2. lydløs, sagte, stille (fx om omgivelser, tidsperioder)Få nogen/noget til at være stille
Det talas tyst om något, det talar vi tyst om
Det går man stille med, det snakker man (vi) ikke om, man (vi) lader som ingenting
I det skjulte, uden at fortælle det til nogen
Tyst i klassen!
Stille!
См. также в других словарях:
Mitsubishi i-MiEV — Manufacturer Mitsubishi Motors … Wikipedia
Freund (Subst.) — 1. Allermanns (Allerwelts) Freund, niemands Freund (jedermanns Geck). – Simrock, 2750; Winckler, X, 16; Eiselein, 185; Kirchhofer, 354; Reinsberg III, 143. Dem Allerweltsfreunde empfiehlt W. Müller: »Willst du der Leute Liebling sein, sei… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Nord-Bindalen — herred Former Municipality … Wikipedia
Geld — 1. Ach, nun fällt mi all mîn klên Geld bî. (Brandenburg.) Ein Ausruf, der häufig erfolgt, wenn jemand durch irgendeinen Umstand an etwas erinnert wird, was er hätte thun sollen, aber bisher zu thun vergessen hat. 2. All wîr1 Geld, dat et Wîf nig… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wolf — 1. Alten Wolf reiten Krähen. – Eiselein, 647. 2. Alten Wolf verspotten die Hunde. – Schlechta, 362. 3. Als der Wolf predigte, hatte er Gänse zu Zuhörern. 4. Als der Wolff in der Grube lag, wollt er ein heiliger Mönch werden. – Mathesy, 108a. 5.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Ding — 1. Acht Dinge bringen in die Wirthschaft Weh: Theater, Putzsucht, Ball und Thee, Cigarren, Pfeife, Bierglas und Kaffee. 2. Acht Dinge haben von Natur Feindschaft gegeneinander: der Bauer und der Wolf, Katze und Maus, Habicht und Taube, Storch und … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Nation building in Norwegen — Nation building ist ein Begriff, der von amerikanischen Staatswissenschaftlern geprägt wurde, um die Vorgänge zu bezeichnen, die in einer Reihe ehemaliger Kolonien in der Dritten Welt abliefen, indem sie sich von ihren Mutterländern losrissen und … Deutsch Wikipedia
Narr — (s. ⇨ Geck). 1. A Narr hot a schöne Welt. (Jüd. deutsch. Warschau.) Dem Dummen erscheint die Welt um so schöner, als er von manchen ihrer Uebel und Leiden nicht berührt wird. 2. A Narr hot lieb Süss. (Jüd. deutsch. Warschau.) Diese auch in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Skåneland — This region should not be confused with Skånland in Norway. Skåneland, or Skånelandskapen, (Scanian Provinces in English) are Swedish denominations based on the Latin name Terra Scaniae ( Scania Land ), used for the historical Danish land in… … Wikipedia
Dänische Rechtschreibreform von 1948 — Die dänische Rechtschreibreform von 1948 legte den Grundstein für die heute gültige Rechtschreibung der dänischen Sprache. Am augenfälligsten sind zwei Neuerungen: die Einführung der Kleinschreibung für Substantive und die Umwandlung des… … Deutsch Wikipedia